Kvil i fred farmor <3

Jeg glemmer av og til at jeg har denne bloggen, men også har jeg hatt mye gått å tenkt og vært igjennom de siste ukene. 
Forrige tirsdag gikk farmoren min bort, noe som var veldig trist. Jeg var på kveldsvakt på jobb med en på opplærlingsvakt, og jeg gikk med en magefølelse i mage at noe hadde skjedd ca. kl18:30. Jeg hadde sendt en melding til mammaen min om overflyttingen hadde gått bra. Sykehuset overført farmoren min i fra sykehuset til sykehjemmet. og det var 1 og halv lange kjøretid med fergetur på nesten 25 minutter. Så farmoren min hadde kommet til sykehjemmet og etter en halvtime gikk hun bort. Jeg kikket titt og ofte om jeg hadde fått svar i fra mammaen min, men noe som jeg ikke hadde fikk da jeg var ferdig på jobb heller. Men jeg fikk en snap i fra ene tanta mi der ho skrev at "denne buketten skulle ho farmor få." Jeg svarte fort tilbake, "skulle??". Jeg skjønte at det var noe da. Mens jeg kjørte hjem att, som tar 20 minutter å kjøre. JEG HAR EVNER Å TA KONTAKT MED DE SOM HAR GÅTT BORT OG DE SOM GÅR IGJEN.  SÅ jeg lukket øyene mine mens jeg kjørte hjem over og såg farmora min for meg, og spurte henne om hun hadde gått bort. Jeg fikk JA. Da jeg hadde komt hjem att, så spurte jeg mine forelder om farmor hadde gått bort. OG dei sa at hun hadde gjort det og forklarte det som jeg sa oppe. For jeg fikk ikke vite noe før jeg kom hjem igjen etter jobb, for mor mi ville spare meg for det. For hun opplevde i fjor at onkelen hennes gikk bort, og bestemoren min ringe aldri så sent på kveld så hun hadde skjønt at det var noe gale da. Mor mi var ferdig på jobb selv, og hadde knapt komt i bilen før hun fikk budskapet om onkelen sin. Hun sa selv at hun var så ufokusert når hun kjørte hjem igjen.  Ja, jeg flyttet igjen til foreldrene mine i fjor i september, der i huset har vi, meg, foreldrene mine, hadde farmora mi, ene broren min, hunden og katten som vi fikk i sommer. 
 

Men det er nå godt å vite at farmora mi slipper å ha det vondt mer og vi er usikker på hva tid sykdommen som hun har gått og gjemt på, hadde begynte. Og at hun er sammen med mannen sin i himmelen.  Når jeg gikk å la meg, så måtte jeg bare skrible ned på ett papir, og da skrev jeg dette:

"Han har stått ved himmelporten, og ventet på deg. 

No er du kommen til himmelenporten, 

og tatt tak i handa hans. 

No er dokke 

igjenforent saman igjen."

I dødsannonsen som min far og tantene mine ville ha inn var, " Far har rekt deg handa, og no har du tatt tak i den."

Tankene har gått litt vilt, og tenke at no er det tomt med farmora mi.For det er i grunnen veldig rart, når en virkelig er vant med at noen er der, plutselig ikke er der mer. Men jeg har en følelse i kroppen min der at både farmor og farfaren min sitter i stova og er der endelig sammen på den andre siden. 
I morgen er det begravelsen til farmora mi, og jeg gru meg veldig. 

peace out <3

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits