begravelsen til farmora mi!

Det har gått snart en måned siden farmora mi gikk bort. Og 9 september var dagen for begravelsen. Jeg våknet tidlig, til og med før alarmen min. Det var uvirkelig at dette var dagen at ho skulle i graven. Jeg for inn til kirken ca halv 10, siden det var da begravelsebyrået kom med kista og de trengte hjelp å få kista inn i kirka. Vi fikk den inn i kirken. Så jeg, mor mi og søsteren min gikk å kikket rundt på gravplassen, blandt annet flere av kjente bygdefolk, forfedrer osv. også studerte vi blant annet den oppgravde graven som farmora mi skulle nedi.

 Jeg var i begravelse tidligere i sommer til ei hygggelig gamle dame i fra bygda, og dette var min første begravelse på 9 år. Jeg ville være med flere begravelser tidligere, men det var ikke mulighet for det.

Men resten av familien min kom ca kl10:00, og vi sette oss inn i kirken.  såg på blomsterdekorasjoner og leste opp att og opp att for kunne vite hva jeg skulle si når vi barnebarna skulle opp og legge blomster på kista. Også måtte jeg å trekke litt frisk luft og en tur på do.  Det hadde aldri kommet flere slektninger. Jeg møtte stad og hilse på de og kondolerte til de med. Men det verst syns jeg var det å ta i handen til søsteren til farmora mi. Stakkars dame var nå helt på gråten. Jeg klare ikke tanken på om vist jeg hadde mistet min søster. Jeg følte med henne. 
Off, det vart mye gråt i kirken, og mange som hadde mange fine ord om farmora mi. Verst men fineste var av broren og søsteren til farmora mi, søster til farmora mi holdt talen med gråten i halsen og når de var ferdig så banket broren hennes på kista. Og helt til slutt når vi skulle bære ut kista i fra kirka, så bærte jeg, brødrene mine, 2onkler og far min. Og en tanke dukket opp: Dette var den siste gangen jeg går sammen med henne. Så jeg begynte å hulke høgt på vei ut at kirka. Det er helt ubeskrivelig å miste farmora mi, for jeg har lært mye lærdom i fra henne på mange måter. Alt i fra gårdsarbeid til de minste viktige tingene i livet. 

Det var en veldig fin begravelse med nesten fult kirke, for det var mange som var berørt som både kjent eller familie. Men utrolig godt å vite at farmora mi har kjent så mange mennesker i gjennom hele livet sitt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

DenLyseSiden

DenLyseSiden

22, Ørsta

Her skriver jeg om livet mitt i en hemmelig måte, der jeg kjemper imot foritda, der jeg lære av ting og lever livet mitt slik som jeg vil ha det nå. Men jeg skriver det som poper inni hodet mitt er det noe som jeg vil ta opp noe som jeg har vært igjennom eller en problemstilling som sikkert mange kjenner seg igjen i.

Kategorier

Arkiv

hits